12 måneder er den raskeste linjen for å miste oppholdstillatelsen. UK Borders Act 2007, kapittel 32, bestemmer at ikke-britiske og ikke-irskere som får en straff på 12 måneder eller mer i Storbritannia, skal føre til at innenriksminister har en juridisk plikt til å utlevere dem. ILR-innehavere er ikke på utelukkelseslisten.
Linjen for 12 måneder, nå medfører også probationen
Domfellelsesloven 2026, artikkel 45 har endret UK Borders Act 2007 s.38(1) og NIAA 2002 s.117D(4), og har inkludert «opphøyet dom på minst 12 måneder» (suspended sentence) i definisjonen av utenlandsk kriminel. Gjeldende dato er 22. mars 2026, og tilhørende SI 2026/217 har lagt til en overgangsbestemmelse: gjelder kun for forbrytelser som blir dømt etter denne dagen, tidligere dømte forbrytelser blir ikke tilbakeført. Med andre ord, å motta en opphøyet dom på 12 måneder før denne datoen vil vanligvis ikke utløse en automatisk utvisningsplikt; etter dette vil den være lik en reell dom på linjen. Endringen blir nesten ikke nevnt i kinesiske sirkler, men den direkte endrer verdien av å «kjempe for en opphøyet dom» i straffesak.
Min vurdering er tydelig: om fengselsstraffen faller på 11 måneder eller 12 måneder, vil den immigreringsmessige konsekvensen være en kupp i , så når man kommer inn i straffeprosessen, bør man ha en immigreringsadvokat og en straffeadvokat i kontakt før dommen blir uttalt, slik at immigreringskonsekvensene blir presentert som argument for mildere straff, ikke etter at dommen er ferdig. Hvis denne trinnet blir gjort for sent, vil de etterfølgende administrative prosessene nesten være umulige.
Returbevegelsen blir signert, ILR blir automatisk ugyldig
En av de mest utbredte versjonene er at departementet først må «avvise din permanente oppholdstillatelse» før de kan snakke om utvisning. Rekkefølgen er faktisk motsatt. Vedlegg 5(1) i Immigration Act 1971 presiserer at etter utvisningsbevelen er gitt, blir alle tillatelser som denne personen har fått eller har fått under gyldighetsperioden for utvisningsbevelen automatisk upålitelige, inkludert permanent opphold, uten at det er nødvendig å gjennomføre en separat prosess for å avvise.
Hvem er seksjon 76 for? NIAA 2002, seksjon 76 er reservert for personer som skal deporteres, men ikke kan deporteress: 76(1) skal deporteress, men kan ikke utføres på grunn av rettslige årsaker (f.eks. artikkel 3 i menneskerettighetskonvensjonen); 76(2) tillatelsen ble fått gjennom svek, skulle vært fjernet, men faktisk ikke kunne fjernes; 76(3) flyktning som ikke lenger trenger beskyttelse på grunn av frivillige handlinger. Etter slike opphevelser blir personene vanligvis ikke straks utvist, men får en tidsbegrenset tillatelse med rett til appeal, og tillatelsen fortsetter under appealsperioden.
Home Office«Avslag og begrensning av tillatelse» v10.0 (utgave 28. januar 2026) er meget direkte: ordet «avslag» endrer ikke lovlige rettigheter, det finnes ingen makt til å begrense uendelige tillatelser innenlands, den eneste måten å avslå er gjennom avsnitt 76.




