Den gjeldende Equality Act 2010 (likestillingsloven av 2010) paragraf 13(1) fastslår at diskriminering skjer "because of a protected characteristic", og krever at behandlingen er "less favourably". Overført til arbeidslivet betyr dette at man behandles mindre gunstig på grunn av et beskyttet kjennetegn.

Følgende gjelder for England, Wales og Skottland; for Nord-Irland gjelder et annet lovverk.

Britiske visumkategorier og nasjonalitet må holdes adskilt.

Hvordan kan "beskyttet kjennetegn" i bestemmelsen forstås i en kinesisk arbeidskontekst? Seksjon 9 i samme lov inkluderer hudfarge, nasjonalitet, etnisitet eller nasjonal opprinnelse under rasebeskyttelsen; innvandrerstatus i seg selv er ikke et separat beskyttet kjennetegn. Anta at en ansatt får beskjed om at "denne kunden aksepterer ikke kinesiske kontaktpersoner"; slike ordrette utsagn kan bidra til å belyse sammenhengen mellom beslutningen og etnisitet. Dersom utsagnet derimot er at "arbeidstillatelsen som kreves for denne stillingen ikke er dokumentert", bør man undersøke stillingskravene, det faktiske omfanget av tillatelsen og resultatet av kontrollen, og man kan ikke konkludere med direkte rasediskriminering utelukkende basert på at ordet "visum" forekommer.

Dersom det stilles et enhetlig krav om at alle ansatte må ha permanent oppholdstillatelse, må det i henhold til section 19 i samme lov foretas en egen vurdering av indirekte diskriminering: om dette kravet stiller en bestemt nasjonalitetsgruppe og den enkelte særlig ugunstig, og om arbeidsgiver kan bevise at det er et forholdsmessig virkemiddel for å oppnå et legitimt formål.

Hvor ligger forskjellen i vilkårene? Dette må gjenspeiles i konkrete beslutninger.

"less favourably" må knyttes til lønn, opplæring, forfremmelse eller andre konkrete arbeidsvilkår. Home Office "Praktiske retningslinjer for å unngå diskriminering i forbindelse med forebygging av ulovlig sysselsetting", utgave fra oktober 2026, seksjon 3, inneholder en viktig detalj: Etter at en ansatt har dokumentert innledende og løpende rett til å arbeide, skal vedkommende ikke behandles ugunstig med hensyn til ansettelsesvilkår, opplæring eller forfremmelse utelukkende fordi arbeidstillatelsen er tidsbegrenset; påfølgende kontroll av arbeidsrett i samsvar med forskriftene behandles separat. Dersom en opplæringsøknad avslås, kan man derfor be om en skriftlig redegjørelse for utvelgelseskriteriene, grunnene for avslaget, og hvorvidt tillatelsens varighet ble vurdert i beslutningen, samt oppbevare dokumentasjon på at man har gjennomført kontroll av egen arbeidsrett.

Å etterprøve yrkeskvalifikasjoner i samsvar med loven kan i seg selv ikke likestilles med diskriminering.

Selv uten et ferdig sammenligningsgrunnlag kan man likevel sammenstille bevisene.

Bestemmelsen inneholder også formuleringen "would treat others", som tillater en sammenligning av hvordan arbeidsgiveren ville behandlet andre i en tilsvarende situasjon. Seksjon 23 i samme lov krever at det ikke er noen vesentlig forskjell mellom partenes situasjoner; ved sammenligning i forbindelse med forfremmelse bør arbeidsprestasjoner, erfaring og arbeidsoppgaver blant annet tas med i betraktningen. For å organisere materialet kan du lage en hendelsesoversikt: dato for hver hendelse, innholdet i avgjørelsen, motpartens eksakte ordlyd, relevante dokumenter, og hvorfor du mistenker at det har sammenheng med nasjonalitet eller etnisitet. Skill mellom situasjoner du selv har notert, og de som er gjengitt av andre, og oppbevar originale e-poster, lønnsslipper og vurderingsdokumenter som du har lovlig besittelse av.

I en formell klage kan man skrive: "Jeg er bekymret for at denne avgjørelsen kan være påvirket av nasjonalitet eller etnisitet. Jeg ber dere etterprøve de oppgitte fakta, redegjøre for de anvendte kriteriene og gi et skriftlig svar." Samtidig bør man tydelig spesifisere hva man ønsker å få rettet opp i, for eksempel en ny gjennomgang av utvelgelsesresultatet eller gjenopprettelse av tilgang til opplæring, slik at det blir lettere for mottakeren å etterforske de konkrete forholdene.

Intern klage suspenderer ikke voldgiftsfristen.

Min vurdering er: Personer som allerede har konkrete holdepunkter for diskriminering, bør inngi en skriftlig klage; og ved forberedelse av et krav bør man ikke utsette varsling til Acas i påvente av et internt svar.

Acas' gjeldende veiledning om tidsfrister for Employment Tribunal fastslår følgende: For diskriminering som fant sted før 1. oktober 2026, gjelder vanligvis en frist på tre måneder minus én dag; for hendelser som finner sted på eller etter denne datoen, er fristen vanligvis seks måneder minus én dag. Når det gjelder en rekke handlinger som strekker seg over denne datoen, må det vurderes i hvert enkelt tilfelle om dette utgjør vedvarende diskriminering, og fra hvilken dato fristen skal beregnes. Interne formelle klager og anker suspenderer ikke fristen; personer som vurderer å fremme et krav for Employment Tribunal, bør varsle Acas innenfor den gjeldende fristen for å igangsette Early Conciliation (tidlig mekling), noe som kun suspenderer fristen dersom vilkårene er oppfylt. Det å varsle Acas innebærer heller ikke at en sak er formelt innlevert for tribunalet, og etter at meklingen er avsluttet, må den endelige fristen for innlevering fortsatt bekreftes.

Hvis stillingen innebærer arbeidsgiversponsorering, vil en eventuell oppsigelse også påvirke arbeids- og oppholdsforholdene. Det anbefales derfor å avklare begge forhold grundig før man tar en beslutning.

Det finnes et ytterligere beskyttelsesnivå som ikke forutsetter at den opprinnelige klagen gir medhold. Seksjon 27 i Equality Act 2010 forbyr gjengjeldende ugunstig behandling (viktimisering) på grunn av fremsetting av diskrimineringsanklager. At den opprinnelige klagen ikke får medhold, fører ikke automatisk til at man mister denne beskyttelsen; unntaket er dersom det fremsettes falske anklager i ond tro. Dersom det skjer en plutselig endring i vaktplanen eller arbeidsoppgavene etter at klagen er fremsatt, skal de relevante beslutningene og begrunnelsene også dokumenteres og oppbevares.

Denne artikkelen er kun til orientering. For spesifikke spørsmål bes du henvende deg til en autorisert advokat.

[Datakilde] Gjeldende «Equality Act 2010» seksjonene 9, 13, 19, 23 og 27; Home Office praksisretningslinjer for antidiskriminering; Acas veiledning om tidsfrister i arbeidstvister.